Barnehage Halden

I en Montessori barnehage lærer barnet å lære, og får en høyere bevissthet om den verden det er en del av.

Montessori pedagogikken har fremfor alt fokus på barnets behov, interesser og utviklingsmuligheter. Mange av aktivitetene i barnehagen er unike for Montessori metoden. Materiellet er laget slik at barna lærer med hele kroppen. Fin- og grovmotorikk, kryss bevegelser, selvstendighet og konsentrasjon, noe som vil hjelpe hjernens utvikling og støtte barnet senere i matematikk, lese og skrive aktiviteter. Barnas frihet til å velge aktiviteter er essensielt i pedagogikken, siden vi tenker at barnet «vet» intuitivt hva det selv trenger for å utvikle seg. Men det er ingens frihet som får lov til å gå utover andre, ødelegge eller skade seg selv, det er med andre ord frihet innen for gitte rammer.
Vi har ingen sterke meninger om hva barnet skal eller burde lære, barnet følger sine egne interesser. Likevel ser vi at mange barn lærer både å regne og lese før de går ut av en Montessori barnehage.

Vårt viktigste utgangspunkt er å se, lytte og forstå barnet, og deretter lage aktiviteter som skal være et svar på det vi har observert at barnet er interessert i.
Barnehagedagene blir utfordrende, spennende og utviklende for barna.

Vår tids hjerneforskning bekrefter i stadig større grad de fenomener Maria Montessori observerte og som hun la til grunn i sin pedagogikk for snart 100 år siden. Montessoripedagogikken er like aktuell i dag, og kanskje enda viktigere fordi mange barn i dag er passive og blir begrenset i forhold til utfoldelse. Montessoripedagogikken tar utgangspunkt i menneskets utvikling av hjernen og observasjoner av hvert enkelt barn.

Søk barnehageplass

Noe av kjernen i montes­soripedagogikken er å styrke og videreutvikle et positivt selvbilde hos barnet.

Hvorfor er det viktig at barn lærer å bli stolt over seg selv og sin egen mestring?
Fordi det er vårt selvbilde som setter begrensinger i livet for

• Hva vi kan
• Hva vi kan oppnå
• Hva vi kan bli

Dessverre blir barn altfor ofte bombardert med feil de gjør, både i hjem og barnehage. Dette henger sannsynligvis sammen med at mange mennesker tror på forbedringer i læring og atferd gjennom påpeking av feil. Erfaring viser det motsatte. Barnet trenger oppmuntring, og tilrettelagte muligheter for selv å se at det lykkes.

Hvordan hjelper vi barnet til å utvikle et positivt selvbilde?

De fleste aktivitetene er selvkorrigerende, nettopp for at barnet selv kan oppdage når det lykkes med noe. Underveis i en aktivitet kan det imidlertid være godt med oppmuntring og støtte, og det føles uansett deilig med positive tilbakemeldinger fra andre, både voksne og barn.

Utfordringene er optimale, ved at barnet viser oss når noe oppleves spennende, og verdt å fortsette med. Er oppgavene for lette eller for vanskelige, vil ikke barnet vise samme interessen. Barnet selv er altså den viktigste pekepinn på om aktivitetene er riktige.

Flere mestringsopplevelser etter hverandre, gir barnet gradvis en større trygghet og sikkerhet på seg selv. Når barnet opplever seg selv som vellykket, utvikles også positive holdninger til andre. Når denne prosessen er i gang kan den lett registreres.

Det skal finnes materiale som:

• Trener logisk og matematiske tenkning.
• Formingsmateriell.
• Praktiske dagligdagse oppgaver.
• Materiell for trening av lesing og skriving.
• Materiell for alle sanser som syn, hørsel, lukt og smak.
• Det skal i perioder være lagt opp til botaniske øvelser og eksperimenter.

Uteområdet

• Vi skal ha et uteområde som gir rom for frilek og aktiv fysisk utfoldelse.
• Vi skal ha en ”hage” der barn og voksene sammen kan dyrke grønnsaker og blomster.
• Vi skal ha fokus på natur ved å verne om planter, dyr og insekter på den måten at barna kan oppleve at vi er en del av et stort økosystem.

• Barnets indre drivkraft er motivasjonen i pedagogikken.
• Tilrettelegging for hvert enkelt barns interesser og utviklings områder.
• Læringen skal ikke vise til resultater, det er prosessen som er viktig.
• Mennesket betraktes som en helhet, både fysiske og mentale utviklingen går over i hverandre.
• Når barnets fysiske og intellektuelle behov, sammen med emosjonelle behov blir møtt og tilfredsstilt, har barnet gode muligheter til å utvikle sosial kompetanse og empatiske ferdigheter.Dette er viktig for å utvikle demokratiske holdninger, respekt og likeverd.

Frihet og orden, det tilrettelagte læringsmiljøet, gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene, er begreper som går som en rød tråd gjennom montessoripedagogikkens filosofi.

Førskolebarnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er fundamenter i den pedagogiske filosofien som en montessoribarnehage og -skole er basert på.

Alt i barnehagen er tilrettelagt for at barna skal få lov å gjøre så mye som mulig selv, men med hjelp fra voksne bare der de trenger det.
Målet er at barna skal oppleve glede og stolthet over egen mestring.

Det absorberende sinn
Et lite barn tilegner seg kunnskap på en enestående måte.
Tenk bare på alt barnet skal lære i løpet av sine første leveår. Som voksen ville vi trenge langt mer tid på å tilegne oss like mye kunnskap som vi gjorde som små barn.
I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en «svamp som trekker til seg kunnskap» – vi absorberer. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg.

Sensitive perioder
Maria Montessori visste det alle foreldre vet: Barn er nysgjerrige, fulle av oppdagelsestrang og ivrige etter å lære nye ting. Dessuten merket hun, som alle verdens foreldre, at det barnet interesser seg for varierer med alder og modenhet.
Hun observerte også at interesseforandring følger et gitt mønster som er likt for alle normale barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, snakke, gå, osv – og derfra videre til interessen for lesing, matematikk, verden og verdensrommet.
Hun kalte disse periodene forsensitive perioder, og poengterte betydningen av å ta vare på disse periodene.

Mestringsfølelse – egenutvikling
Det finnes store forskjeller på barn når det gjelder den fysiske, intellektuelle og sosiale utvikling, også innenfor samme aldersgruppe. Derfor har både montessoribarnehagen og montessoriskolen aldersblandede grupper. Da blir det lettere for alle å finne noen på samme modningsnivå som en selv.
De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe.

Frihet, selvstendighet og orden
Frihet innebærer ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig arbeid, utvikling og vekst.
Eleven får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø.
Faste grenser må settes mot destruktive og asosiale handlinger. Ingens frihet får gå utover noen annens.

– Det er bare gjennom frihet til å velge at barnets behov og interesser tilfredsstilles.
– Det er bare i frihet barnet utvikler selvdisiplin og dyp konsentrasjon.
– Det er bare i frihet barnet oppdager sine muligheter og svakheter og lærer seg selv å kjenne.
– Det er bare i frihet barnet utvikler sosiale relasjoner og lærer å samarbeide og hjelpe hverandre.

Det tilrettelagte miljø
Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljø.
Dette begrepet omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også det undervisningsmateriell de bruker, læreren og andre voksenpersoner i miljøet, og medelevene.
En fullstendig forståelse av betydningen av det tilrettelagte miljø er viktig for å kunne utvikle en god montessoribarnehage og -skole.

Det finnes en rød tråd i undervisningen som leder barnet fra barnehagen til ungdomsskolen.
Rundt den røde tråden som følger barnets utviklingsfaser er forskjellige emner integrert.

«Fred blant menneskene» er den røde tråden i Maria Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger.
Slik legges grunnlaget hos barnet for fred og ro i sinnet. Bare på denne måten kan vi skape en verden i fredelig sameksistens.