Frihet og orden, det tilrettelagte læringsmiljøet, gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene, er begreper som går som en rød tråd gjennom montessoripedagogikkens filosofi.
Førskolebarnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er fundamenter i den pedagogiske filosofien som en montessoribarnehage og -skole er basert på.
Alt i barnehagen er tilrettelagt for at barna skal få lov å gjøre så mye som mulig selv, men med hjelp fra voksne bare der de trenger det.
Målet er at barna skal oppleve glede og stolthet over egen mestring.
Det absorberende sinn
Et lite barn tilegner seg kunnskap på en enestående måte.
Tenk bare på alt barnet skal lære i løpet av sine første leveår. Som voksen ville vi trenge langt mer tid på å tilegne oss like mye kunnskap som vi gjorde som små barn.
I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en «svamp som trekker til seg kunnskap» – vi absorberer. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg.
Sensitive perioder
Maria Montessori visste det alle foreldre vet: Barn er nysgjerrige, fulle av oppdagelsestrang og ivrige etter å lære nye ting. Dessuten merket hun, som alle verdens foreldre, at det barnet interesser seg for varierer med alder og modenhet.
Hun observerte også at interesseforandring følger et gitt mønster som er likt for alle normale barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, snakke, gå, osv – og derfra videre til interessen for lesing, matematikk, verden og verdensrommet.
Hun kalte disse periodene forsensitive perioder, og poengterte betydningen av å ta vare på disse periodene.
Mestringsfølelse – egenutvikling
Det finnes store forskjeller på barn når det gjelder den fysiske, intellektuelle og sosiale utvikling, også innenfor samme aldersgruppe. Derfor har både montessoribarnehagen og montessoriskolen aldersblandede grupper. Da blir det lettere for alle å finne noen på samme modningsnivå som en selv.
De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe.
Frihet, selvstendighet og orden
Frihet innebærer ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig arbeid, utvikling og vekst.
Eleven får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø.
Faste grenser må settes mot destruktive og asosiale handlinger. Ingens frihet får gå utover noen annens.
– Det er bare gjennom frihet til å velge at barnets behov og interesser tilfredsstilles.
– Det er bare i frihet barnet utvikler selvdisiplin og dyp konsentrasjon.
– Det er bare i frihet barnet oppdager sine muligheter og svakheter og lærer seg selv å kjenne.
– Det er bare i frihet barnet utvikler sosiale relasjoner og lærer å samarbeide og hjelpe hverandre.
Det tilrettelagte miljø
Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljø.
Dette begrepet omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også det undervisningsmateriell de bruker, læreren og andre voksenpersoner i miljøet, og medelevene.
En fullstendig forståelse av betydningen av det tilrettelagte miljø er viktig for å kunne utvikle en god montessoribarnehage og -skole.
Det finnes en rød tråd i undervisningen som leder barnet fra barnehagen til ungdomsskolen.
Rundt den røde tråden som følger barnets utviklingsfaser er forskjellige emner integrert.
«Fred blant menneskene» er den røde tråden i Maria Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger.
Slik legges grunnlaget hos barnet for fred og ro i sinnet. Bare på denne måten kan vi skape en verden i fredelig sameksistens.
