Utviklingen av et positivt selvbilde

Noe av kjernen i montes­soripedagogikken er å styrke og videreutvikle et positivt selvbilde hos barnet.

Hvorfor er det viktig at barn lærer å bli stolt over seg selv og sin egen mestring?
Fordi det er vårt selvbilde som setter begrensinger i livet for

  • Hva vi kan
  • Hva vi kan oppnå
  • Hva vi kan bli

Dessverre blir barn altfor ofte bombardert med feil de gjør, både i hjem og barnehage. Dette henger sannsynligvis sammen med at mange mennesker tror på forbedringer i læring og atferd gjennom påpeking av feil. Erfaring viser det motsatte. Barnet trenger oppmuntring, og tilrettelagte muligheter for selv å se at det lykkes.

Hvordan hjelper vi barnet til å utvikle et positivt selvbilde?

De fleste aktivitetene er selvkorrigerende, nettopp for at barnet selv kan oppdage når det lykkes med noe. Underveis i en aktivitet kan det imidlertid være godt med oppmuntring og støtte, og det føles uansett deilig med positive tilbakemeldinger fra andre, både voksne og barn.

Utfordringene er optimale, ved at barnet viser oss når noe oppleves spennende, og verdt å fortsette med. Er oppgavene for lette eller for vanskelige, vil ikke barnet vise samme interessen. Barnet selv er altså den viktigste pekepinn på om aktivitetene er riktige.

Flere mestringsopplevelser etter hverandre, gir barnet gradvis en større trygghet og sikkerhet på seg selv. Når barnet opplever seg selv som vellykket, utvikles også positive holdninger til andre. Når denne prosessen er i gang kan den lett registreres.

Aktivitetene

Det skal finnes materiale som:

  • Trener logisk og matematiske tenkning.
  • Formingsmateriell.
  • Praktiske dagligdagse oppgaver.
  • Materiell for trening av lesing og skriving.
  • Materiell for alle sanser som syn, hørsel, lukt og smak.
  • Det skal i perioder være lagt opp til botaniske øvelser og eksperimenter.

 

Uteområdet

  • Vi skal ha et uteområde som gir rom for frilek og aktiv fysisk utfoldelse.
  • Vi skal ha en ”hage” der barn og voksene sammen kan dyrke grønnsaker og blomster.
  • Vi skal ha fokus på natur ved å verne om planter, dyr og insekter på den måten at barna kan oppleve at vi er en del av et stort økosystem.

Hva er unikt i Montessori pedagogikken?

  • Barnets indre drivkraft er motivasjonen i pedagogikken.
  • Tilrettelegging for hvert enkelt barns interesser og utviklings områder.
  • Læringen skal ikke vise til resultater, det er prosessen som er viktig.
  • Mennesket betraktes som en helhet, både fysiske og mentale utviklingen går over i hverandre.
  • Når barnets fysiske og intellektuelle behov, sammen med emosjonelle behov blir møtt og tilfredsstilt, har barnet gode muligheter til å utvikle sosial kompetanse og empatiske ferdigheter.Dette er viktig for å utvikle demokratiske holdninger, respekt og likeverd.

Montessori pedagogikken

Frihet og orden, det tilrettelagte læringsmiljøet, gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene, er begreper som går som en rød tråd gjennom montessoripedagogikkens filosofi.

Førskolebarnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er fundamenter i den pedagogiske filosofien som en montessoribarnehage og -skole er basert på.

Alt i barnehagen er tilrettelagt for at barna skal få lov å gjøre så mye som mulig selv, men med hjelp fra voksne bare der de trenger det.
Målet er at barna skal oppleve glede og stolthet over egen mestring.

Det absorberende sinn
Et lite barn tilegner seg kunnskap på en enestående måte.
Tenk bare på alt barnet skal lære i løpet av sine første leveår. Som voksen ville vi trenge langt mer tid på å tilegne oss like mye kunnskap som vi gjorde som små barn.
I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en «svamp som trekker til seg kunnskap» – vi absorberer. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg.

Sensitive perioder
Maria Montessori visste det alle foreldre vet: Barn er nysgjerrige, fulle av oppdagelsestrang og ivrige etter å lære nye ting. Dessuten merket hun, som alle verdens foreldre, at det barnet interesser seg for varierer med alder og modenhet.
Hun observerte også at interesseforandring følger et gitt mønster som er likt for alle normale barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, snakke, gå, osv – og derfra videre til interessen for lesing, matematikk, verden og verdensrommet.
Hun kalte disse periodene forsensitive perioder, og poengterte betydningen av å ta vare på disse periodene.

Mestringsfølelse – egenutvikling
Det finnes store forskjeller på barn når det gjelder den fysiske, intellektuelle og sosiale utvikling, også innenfor samme aldersgruppe. Derfor har både montessoribarnehagen og montessoriskolen aldersblandede grupper. Da blir det lettere for alle å finne noen på samme modningsnivå som en selv.
De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe.

Frihet, selvstendighet og orden
Frihet innebærer ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig arbeid, utvikling og vekst.
Eleven får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø.
Faste grenser må settes mot destruktive og asosiale handlinger. Ingens frihet får gå utover noen annens.

– Det er bare gjennom frihet til å velge at barnets behov og interesser tilfredsstilles.
– Det er bare i frihet barnet utvikler selvdisiplin og dyp konsentrasjon.
– Det er bare i frihet barnet oppdager sine muligheter og svakheter og lærer seg selv å kjenne.
– Det er bare i frihet barnet utvikler sosiale relasjoner og lærer å samarbeide og hjelpe hverandre.

Det tilrettelagte miljø
Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljø.
Dette begrepet omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også det undervisningsmateriell de bruker, læreren og andre voksenpersoner i miljøet, og medelevene.
En fullstendig forståelse av betydningen av det tilrettelagte miljø er viktig for å kunne utvikle en god montessoribarnehage og -skole.

Det finnes en rød tråd i undervisningen som leder barnet fra barnehagen til ungdomsskolen.
Rundt den røde tråden som følger barnets utviklingsfaser er forskjellige emner integrert.

«Fred blant menneskene» er den røde tråden i Maria Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger.
Slik legges grunnlaget hos barnet for fred og ro i sinnet. Bare på denne måten kan vi skape en verden i fredelig sameksistens.

Vanlige spørsmål ved overgang fra barnehage til skole

Kan barnet tilpasse seg vanlig skole etter å ha gått i Montessoribarnehage/ skole?
Ja, men noen kan oppleve et savn etter friheten og ansvaret de er vant med å gi og ta. Andre syns det er helt greit å bytte pedagogikk. Av den grunn legger skolen også opp til et fullstendig skoleløp fra 1 – 10 klasse (selv om det ikke brukes klasser på samme måte som i offentlig skole). Dette slik at eleven kan fortsette med samme pedagogikk frem til videregående skole. Overgangen til videregående er som regel helt uproblematisk for de aller fleste. På universitetnivå vil eleven ha med seg viktige verktøy for godt utbytte.

Kan barnet begynne på montessoriskole uten å ha gått i montessoribarnehage?

Ja. Mye av det montessorimateriellet som blir brukt i småskolen, er det samme som blir brukt i barnehagene. Barna jobber med det så lenge de har behov for det.Selvfølgelig er det enklere for et barn som har gått i en montessoribarnehage å gå videre til første klasse på en montessoriskole. En god skole begynner i barnehagen, sier mange montessoripedagogger.Barna bør få lære nye ting når de er modne for det. Det kan være individuelt forskjellig når de er modne for forskjellige typer innlæring. Derfor er det viktig at barna får mulighet for systematisk opplæring også i barnehagen.

Det sansetrenende materiellet som brukes i montessoribarnehager, er svært viktig for barnas utvkiling. Barn som har gått i montessoribarnehage, kjenner materiellet og metodene, og det gjør at de kan håndtre friheten, ansvaret og valgene de får i skolehverdagen.Barn som har gått i montessoribarnehager har jobbet mye med praktiske og sensoriske øvelser, og har trent seg på å arbeide konsentrert når de begynner på skolen.

 

 

1 2 3 4