Klesrammer

barnehage halden

barnehage halden

Hensikt: Lære barna å mestre hverdagslige aktiviteter. Fin motorikk, pinsett grep, kryss bevegelser, forberedelse til skriving (pre-skriving), mestringsfølelse, konsentrasjon.

Brune trapper

barnehage halden

Hensikt: Muskulær hukommelse, manipulering av størrelser, fin og grov motorikk, sortering, kreativitet, konsentrasjon, språk og begreper, logisk tenkning. Sensorisk introduksjon til desimal systemet.

Rosa tårnet

barnehage halden

Hensikt: Muskulær hukommelse, manipulere størrelser, sortering, grov og fin motorikk, konsentrasjon, konstruksjon, kreativitet, språk og begreper, logisk tenkning. Sensorisk start på desimal systemet.

Årsplan

SOLÅSEN FAMILIEBARNEHAGE

Er en privateid barnehage som startet opp høsten 2008, med 8 barn fra 0-3 år. Høsten 2009 utvidet barnehagen med ytterligere en avdeling, for barn fra 3-6 år, med 10 plasser. Barnehagen har 5 ansatte i grunnbemanningen. Personalgruppen består av en førskolelærer i 100% stilling og pedagogiske medarbeidere i 100% stillinger.

KONTAKT INFORMASJON

Adresse: Ringveien 12, 1981 Halden
Mail: post@cum-cura.no
Telefon: 416 78 585
Besøks adresse: Solåsveien 4, 1791 Tistedal
Hjemmeside: www.cum-cura.no
Facebookside: www.facebook.com/solaasenfamiliebarnehage

PERSONALET

Aina Staxvold – Eier/daglig leder og pedagogisk medarbeider
Tine Nilsen – Førskolelærer og styrer
Anne Lise Nordby – Pedagogisk medarbeider
Heidi Weronica Stenstrøm – Pedagogiske medarbeider (vikar)

STYRINGSDOKUMENTER

Vårt barnehagetilbud bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

BARNEHAGELOVEN

Barnehageloven ligger til grunn for alle offentlig godkjente barnehager, og sammen med forskriftene til loven tar den for seg barnehagens formål og innhold. 

VÅR PEDAGOGIKK:

Solåsen familiebarnehage drives etter Maria Montessoris prinsipper.

Sentralt i dette opplegget står selvstendighetstreningen for barnet, dette er et viktig grunnlag i utviklingen av et positivt selvbilde.

For at barnet skal utvikle selvstendighet, og bli stolt av sin egen mestring, skal noen kvaliteter være tydelige i dette pedagogiske opplegget:

  • Barnet blir gitt stor frihet.
  • For å kunne nyte denne friheten og utvikle seg på en god måte, må barnet lære å bruke denne friheten. Det betyr at det må være enkle regler som gjør tilværelsen forutsigbar og trygg for barnet.
  • Et stort utvalg aktiviteter på mange områder.
  • forming, praktiske aktiviteter, geografi, matematikk, lesing/skriving osv. Alt er tilrettelagt på en oversiktlig og ryddig måte, med den hensikt at det skal være lystbetont for barnet å sette i gang med.
  • Materiellet er selvkorrigerende.
  • Materiellet er laget slik at barnet på egen hånd lærer av å leke med det.

Det gis mulighet til å oppdage spennende utfordringer, ved at aktiviteten først blir presentert av en voksen, og barnet får fortsette på egen hånd. Barnet bestemmer selv hvor lenge det vil holde på med aktiviteten.

Ingen får avbryte eller korrigere så lenge barnet er interessert.

  • Indre motivasjon: Årsaken til at førskolebarnet har lærelyst.
  • Når et førskolebarn er inne i en læreprosess er det ikke sluttproduktet (det å lære noe) som har betydning for barnet. Førskolebarnet er tilstede ”her og nå”, med aktiviteter som vekker nysgjerrighet, og som resulterer i at barnet ønsker å fordype seg i stoffet. Da skjer læringen fullstendig på barnets premisser.

Hvordan er det mulig å finne lærestoff som fenger et barn, og som i seg selv er belønnende for barnet,- som samtidig øker konsentrasjon og læring?

Montessori fant at interesseforandringer følger et mønster som er gjenkjennelig hos alle barn i førskolealderen:

-fra tidlig iver etter å lære å gå, snakke eller spise selv, til interesse for tall og bokstaver, osv.

Hun kalte disse periodene for sensitive perioder i utviklingen. Kunnskap om de sensitive periodene og presentasjon av materiellet er pedagogens utgangspunkt når det gjelder å kalle fram interesse hos barnet og lysten til å fortsette å eksperimentere på egen hånd.

Gleden hos barnet når de oppdager noe nytt er stor, og stoltheten når de ser at de mestrer er tydelig etter slike prosesser.

LEK OG OMSORG

 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling
(Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd, første punktum)

 Omsorg:

Atmosfæren i barnehagen skal være slik at barnet føler seg trygg.

Barnehagens personal har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn i barnehagen.

Barn har rett til omsorg, og skal møtes med omsorg.

Det betyr at personalet må være oppmerksomme og åpne ovenfor det unike hos hvert enkelt barn og barnegruppen i sin helhet.

Lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill er viktige faktorer i en omsorgsfull relasjon.

De voksne skal se hvert enkelt barn, vise empati og ta barns følelser på alvor.

  • Trøste barn som ikke har det bra.
  • Sette tydelige grenser, og på denne måten signalisere forventninger til barna.
  • Anerkjenne og bekrefte barns følelser.
  • Gjøre barna oppmerksom på andres følelser.
  • Gi klare og konsistente reaksjoner på negativ atferd.
  • Tar opp konfliktsituasjoner i samlingsstunden, og hjelper barna til å finne gode løsninger som de er fornøyd med.
  • En viktig del av omsorgsbegrepet er også å kunne se hvert enkelt barns behov for utfordringer.

I ordet omsorg ligger det så mye. Barna i barnehagen har rett på god omsorg, bli ivaretatt, bli tatt på alvor, bli sett, oppleve nærhet og gjensidighet.

Lydhøre og oppmerksomme voksne som kan oppfatte situasjoner og handle omsorgsfullt utfra gjensidighet og respekt. Det at voksene i barnehagen kan sette tydelige rammer, både for seg selv og for barnet gjør hverdagen trygg og barnet lærer at ”du har grenser” og ”jeg har grenser”.
Trygge voksne kan bidra til at barna tar i mot voksnes omsorg gjennom oppmuntring, trøst, og samtaler.

Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 2. ledd)

Lek: I Solåsen familiebarnehage brukes begrepene lek, arbeid og læring om hverandre, og innebærer alle aktiviteter og opplevelser som er meningsfylte for barnet.

Uansett type aktivitet eller materiell barnet er opptatt av, er det viktig at den setter i gang en god utviklingsprosess i barnet, og at den kan ende opp i stolthet over egen mestring.

Barn går ofte inn i roller de har observert at voksne kan ha, for eksempel når de lager mat, vasker, stryker osv. Vår barnehage trekker inn praktiske aktiviteter som er vanlige i norske hjem, men disse blir tilrettelagt slik at barna får gjøre aktivitetene på ekte.

Flere forskjellige vaske aktiviteter er tilrettelagt, som f.eks klesvask, bordvask eller mopping av gulv.

Barna viser stor glede og stolthet over at de får mulighet til å gjøre dette på ordentlig.

Fantasilek: ”Barn elsker fantasilek, å få mulighet til å gå inn i fantasiroller”

Dette er leker som kan oppstå hvor som helst.

I utelek og uteaktiviteter legger vi til rette for at barna skal få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Barnehagen legger til rette for fysisk lek ute, som kan bidra som inspirasjon til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse.
Personalet er viktige støttespillere under leken. De veileder og har mulighet til å gripe inn dersom leken trenger hjelp til utvikling. Ansatte må gi støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek.

 BARNS MEDVIRKNING

De (barna) skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
(Barnehageloven § 1 Formål, 2.ledd)

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få muligheten til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med dets alder og modenhet.
(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)

Vi legger vekt på at barna får komme med sine synspunkter på hvordan vi skal ha det i barnehagen.

Samlingsstundene er et viktig forum for diskusjoner omkring relevante problemstillinger for barna. Barna skal komme frem til løsninger de selv er fornøyde med. Den voksne er med som ordstyrer.

I Montessori pedagogikken skal den voksene følge barnets behov og interesser.

Det vil si at den ansatte skal være observant ovenfor uuttalte interesser og behov som barnet har. Den voksene skal observere og følge barnet og legge til rette for at barnet har mulighet til å utvikle og lære i sitt eget tempo med sin unike interesse ”her og nå”.

På denne måten respekterer vi barna og deres meninger og behov. De får mer medbestemmelse og medvirkning, og barna har mulighet til å påvirke sin egen hverdag.

VERDIER

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse for hjemmet ivareta behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for medmenneske og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og er forankret i menneskerettighetene.
(Barnehageloven §1 Formål, 1.ledd)

Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar, og representer et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen.

I Montessori pedagogikken ligger mange av de sentrale samfunnsverdiene som ett grunnlag for pedagogikken. Maria Montessori var opptatt av freds tanken, menneskelig likeverd og åndsfrihet.

  • Vi skaper ett solidarisk felleskap gjennom den daglige strukturen i barnehagen:
  • Barnet vil oppleve respekt fra voksne og andre barn, de vil lære og respektere seg selv og andre.
  • Barnet vil bli tatt hensyn til av voksne og andre barn, de vil lære og ta hensyn til seg selv og andre.
  • Barnet vil oppleve at det tilhører ett meningsfylt samfunn og kan bidra, det vil kjenne sin egenverdi.
  • Barnet vil lærer at det er verdifullt og likeverdig og vil se sine egne og andres ressurser.

MÅL FOR SOLÅSEN FAMILIEBARNEHAGE:

Målsettingen vår er å hjelpe hvert enkelt barn til å utvikle sine potensialer fullt ut, og på en slik måte at de utvikler seg til harmoniske mennesker.

Vi jobber mot å gi brukere av barnehagen…

  • Trygg tilknytning – se hvert enkelt barn og deres behov.
  • Samhold – gode opplevelser sammen med andre.
  • Selvstendighet og god selvfølelse – “ jeg er og jeg kan!”
  • Motta og gi omsorg – støtte, oppmuntre og trøste.
  • Barnas hjem – Nært samarbeid gjennom daglig kommunikasjon

Selvstendighet og god selvfølelse: Det finnes mange ulike aktiviteter i Solåsen familiebarnehage. Den voksne har ansvaret for at hvert enkelt barn har aktiviteter som oppleves meningsfulle, og at barnet har frihet til å leke/arbeide på egen hånd!

Ved at voksne ikke stoler på barnet, men hele tiden tror de må hjelpe, fratar vi barnets mulighet til å bli selvstendig.

Skal barnet oppleve frihet til å gjøre mest mulig selv, må aktivitetene og logistikken i barnehagen være gjennomtenkt og godt planlagt på forhånd. Maria Montessori kalte dette det forberedte miljø.

Det forberedt miljø: Alle aktiviteter for barna er plassert lett tilgjengelige i lave hyller eller skap. Dermed slipper de å gå via en voksen når de ønsker å sette i gang med noe. De har frihet til å bestemme selv.

  • Alt har faste plasser, slik at barnet lett finner det de ønsker selv.
  • Så mye som mulig er i barnas høyde, slik at de lettere mestrer aktivitetene.
  • Det er ett eksemplar av hver aktivitet. Er noe opptatt, må de velge noe annet. På denne måten lærer de å bli oppmerksomme på andres behov, og å ta hensyn til andre.
  • Trivelige omgivelser krever vedlikehold. Barn elsker praktiske vedlikeholds- aktiviteter, bare de er tilrettelagt for dem.

Eksempler på slike aktiviteter:

  • Klesvask: Alle kluter og forklær som barna bruker, legges i en liten kurv når de er brukt. Denne kurven bærer barna selv til vaskerommet når den er full.

De er også med på å legge klærne i vaskemaskinen, fylle på vaskepulver, sette på vaskemaskinen og ta ut klærne når de er ferdigvasket. De bretter også tøyet og legger det tilbake i hyllene klart til bruk.

  • Oppvaskmaskin: Sette inn i oppvaskmaskinen, rydde og tørke opp etter seg selv.
  • Stell av planter: Alle plantene er plassert i barnets høyde, og lett å komme til når de skal vannes.
  • Rydde opp etter seg selv: Barnet er ikke ferdig med aktiviteten før den er satt på plass i hyllen der de fant denne aktiviteten. Dette gjør det lett for det barnet som ønsker å gjøre aktiviteten etterpå.
  • Garderoben: Barna, særlig de største, har ett medansvar i å rydde sin egen plass i garderoben.

NB! Vi setter ikke resultatkrav når barna gjør disse aktivitetene, slik det er for oss voksne. Vi voksne gjør slike aktiviteter fordi vi skal oppnå et resultat, -barn fordi de liker å gjøre selve aktiviteten. Derfor ser vi også enkelte ganger at de på eget initiativ kan gjenta aktiviteten, opptil flere ganger.

OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE

Både barnehagen og skolen er institusjoner for omsorg, lek, læring og danning. Barn vil møte likheter og forskjeller ved de to institusjonene. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barna møter skolen med nysgjerrighet og tillit. Barnehagen er en del av barns livslange læringsløp, og legger grunnlaget for barns nysgjerrighet og vitebegjær.
Halden Kommune har nedsatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet rutiner for overgang barnehage-skole. Rutinene gjelder alle barnehager i Halden. Både kommunale og private.
Barnehagen kan gi informasjon om enkeltbarn med samtykke fra foreldrene.
Som den del av denne overgangen, gir barnehagen et tilbud til barna det siste året de er i barnehagen. “Skolegruppa” er for de barna som har det siste året sitt i barnehagen. Gjennom året vil vi fordype oss i kjemiske forsøk, spill, trafikk, og forberedning til Inspiria-tur og overnatting i mai. Vi reiser også på besøk til skolen barna skal begynne på. Dette året er det fire barn “skolegruppen”.

SKOLESTARTER/SKOLEGRUPPE

 I år har vi valgt ut ulike satsningsområder, alle med selvstendighetstrening som et viktig element.

Årsaken til dette er den store betydningen det har for barnet å bli stolt over egen mestring.

Satsningsområdet er ment å bli en del av den daglige rutinen, og skal gå inn i vårt ordinære opplegg.

I montessoripedagogikken ligger mange spennende utfordringer og selvstendighetstrening tilrettelagt for de yngste gruppene.

De store barna som er i ferd med å nå skolealder derimot, er ferdig med mange av de aktivitetene vi har i barnehagen, og krever noe mer.

De orienterer seg stadig mer mot samfunnet utenfor barnehagemiljøet, og trives med å få større ansvarsområder.

Planlegge utflukter: Målsettingen i dette prosjektet er at barna skal bli delaktige i planleggingen av sine egne turer.

Det er viktig at den voksne på forhånd har tenkt nøye gjennom rammen for utflukten.

Planleggingen sammen med barna kan variere noe fra tur til tur, men legge opp etter følgende mønster:

  • Barnegruppen samles til møte.
  • Den voksne legger frem temaet for prosjektet og rammen for   utflukten.
  • Deretter stiller den voksne spørsmål om hva man trenger til denne utflukten.
  • Barna kommer med konkrete forslag. Alle forslag blir skrevet opp av den voksne. Etterpå blir forslagene vurdert, diskutert og stemt over.
  • Gjennom rollespill trener barna på å ringe for å finne busstider, billettpriser osv., før de får ringe på ordentlig.
  • En voksen er med som ordstyrer.

Førstehjelp

Ved å lære barna enkel førstehjelp, er barna forberedt på hva de skal gjøre hvis de kommer over en bevistløs person.

Med fem enkle grep kan barna bidra i en nødsituasjon og ha en kontroll på hva som skjer.

Å lære førstehjelp er også med på å utvikle empati og medfølelse.

5 enkle grep:

  • Se på personen
  • Snakk til han/henne
  • Prøv å vekke han/henne
  • Ring nødtelefonen. 113
  • Legg personene i stabilt sideleie.

 Lær sitt eget navn, fornavn og etternavn – og adressen.
Dersom det skjer en ulykke i hjemmet og barnet skal ringe nødtelefonen, er det til hjelp om barnet kan navnet sitt – og gjerne også adressen, selv om sentralen vil kunne finne adressen basert på telefonnummeret barnet ringer fra.

Lær barna nødnummeret 113 og hvordan bruke telefonen.

Øvelse på telefonsamtaler. Lære barna å snakke klart og tydelig, og til ikke å legge på før han får beskjed om det fra nødsentralen. Personellet på nødsentralen vil gjerne holde telefonkontakten til ambulansen er på plass hos barnet.

Lære barnet å gjenkjenne en nødsituasjon.

For at barnet skal vite når det er nødvendig å påkalle hjelp, må de vite hva som gjenkjenner en nødsituasjon.Vi skal øve på dette i form av rollelek.

Før hjelpen kommer til stedet, kan det være til stor hjelp dersom barnet allerede har gitt grunnleggende førstehjelp.

Vi tenker å lære barna om:

  1. Bevisstløshet
  2. Forgiftning
  3. Brannskade
  4. Huggormbitt
  5. Forfrysning
  6. Små sår-/kuttskader
  7. Insektstikk
  8. Brennmanet/brennesle
  9. Flis i fingeren.
  10. Rusk i øyet
  11. Flåttbitt

RAMMEPLAN

Er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogisk ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Gjennom årsplanen synliggjør vi hvordan vi jobber i henhold til styringsdokumentene. Årsplan gir også informasjon til foreldre, eiere og tilsynsmyndigheter.
Planen definerer 7 fagområder for barnehagens pedagogiske virksomhet:

  • Kommunikasjon, språk og tekst
  • Kropp, bevegelse og helse
  • Kunst, kultur og kreativitet
  • Natur, miljø og teknikk
  • Etikk, religion og filosofi
  • Nærmiljø og samfunn
  • Antall, rom og form

 FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN:

 Vi opplever at Montessoripedagogikken generelt sett gir gode verktøy i arbeidet med å følge fagområdene i rammeplanen.

Kommunikasjon, språk og tekst: I montessoripedagogikken finnes mange ulike språkaktiviteter.

I 3-4 års alderen er barn spesielt mottagelige for symboler. Derfor begynner vi med å presentere bokstavene allerede i denne aldersgruppen.

Materiellet er laget slik at barna bruker flere av sansene samtidig. Dette resulterer i at det totale sanseinntrykket blir større, og inntrykkene lagres lettere.

Eksempler på noen aktiviteter:

  • Barna blir kjent med bokstavenes lyder gjennom å høre, se og kjenne på bokstavene. Flere leker følger dette materiellet.
  • Bevegelige alfabet: Barna leker med bokstavenes lyder og setter sammen lyder til ord.
  • Språkkort: Dette er bilder og tekst som barna bruker til å øke ordforrådet sitt. Det kan være kort av klær, dyr, kjøretøy, frukt, grønnsaker osv.
  • Samling: Vi leser bøker, rim og regler, synger sanger, og diskuterer.
  • ”Vis og fortell”: Øve på å stå foran en gruppe å snakke.

Barna får øve seg i å stå foran en gruppe og formidle et budskap.

Vi voksne legger hele tiden vekt på å være et gode rollemodeller for barna:

  • snakke tydelig, være en god lytter og gi ærlige svar.

Enkelte ganger har vi behov for å få en mer spesifisert vurdering av et barns språknivå. TRAS (tidlig registrering av språkutvikling), er et verktøy som har vist seg å kunne gi en god pekepinn på barnets språklige ferdigheter og utfordringer.

Kropp, bevegelse og helse: Barn har generelt et stort behov for å være i bevegelse, og det er viktig at det i barnets omgivelser er tilrettelagt for dette.

Innemiljøet vårt har relativt store, åpne rom.

Vi ser tydelig, at når barnet selv får frihet til å velge aktiviteter, vil de regulere mentale – og fysiske aktiviteter på en god måte.

Uteområdet har busker, klatrestativ, sykler osv.

De aller fleste barn viser en naturlig trang til å utfolde seg i disse omgivelsene.

Behovet for å komme ut fra barnehagen og bevege seg over større områder er hensyntatt når vi hver enste dag går ut på ettermiddagen.

På veldig kalde dager(under -10) og veldig varme dager (over +25) er det frivillig og gå ut.

Kultur og kreativitet: Formingsaktiviteter skal gi uttrykk for skaperglede hos barnet. Barn skaper på sin egen måte, men vi tror skapergleden må være basert i opplevelser som har betydning for dem. For å kunne skape sitt eget produkt, trenger de også øving i finmotoriske aktiviteter som å klippe etter linjer, buer, lime, holde og tegne med blyant, brette papir, bli kjent med ulike materiell som krepp-papir, filt, papp osv.

Det står alltid utstyr klart i hyllene for å bruke kreativiteten.

Vi skal være tilrettelagt for å kunne se på kunst fra kjente kunstnere, og materiale til å gjenskape noe av kunsten med vårt eget uttrykk.

Natur, miljø og teknikk: Vi har grønnsakhage i barnehagen. Den må såes hver vår, og det trengs kunnskap og innsats for å passe på plantene, se etter at de ikke tørker ut, og luke bort ugress.

Til høsten skal vi lage deilig mat av avlingen vår som vi tilbereder og spiser i barnehagen og inviterer mellomtrinnet ved Halden Montessori skole.

Vår, sommer, høst er det mengder av småkryp og ulike vekster i hagen som det alltid er spennende å utforske. Det skal lages et terrarium, hvor ulike småkryp får bo i en liten periode, slik at vi har mulighet til studere de på nært hold.

Vitenskapelige eksperimenter er populære, og barna har stor glede av de enkle kjemi-og fysikkøvelsene som fra tid til annen tilrettelegges i barnehagen.

Etikk, religion og filosofi: Kristne høytider som for eksempel jul og påske blir markert etter tradisjoner i vår kultur.

Vi legger også vekt på å være gode forbilder, slik at barna erfarer høflighet og respekt for andre mennesker. Dette gjøres i det daglige arbeidet ved å vise hvordan vi snakker til hverandre, og bruk av stemmevolum. Barna lærer også å gå bort til den vi vil snakke med i stedet for å rope, venter på tur hvis den vi vilsnakke med er opptatt, og lytter når noen vil si noe. Barna får også lære konstruktive måter å løse konflikter på.

Når det oppstår konflikter, har vi rutiner på hvordan disse skal håndteres. Dette temaet blir også fra tid til annen tatt opp i samlingsstunden.

Nærmiljø og samfunn: Det er viktig for oss å sørge for trygge rammer i barnehagen, noe som er med på å skape tillit hos barnet.

Barna skal være med på å forme flere regler i denne barnehagen, derfor må de bli hørt og tatt på alvor. Alle får med dette erfare at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og andre.

Vi bruker nærmiljøet til turopplevelser.

Antall, rom og form: I Montessoripedagogikken er matematikk en naturlig del av hverdagen.

Matematikk materiellet ligger tilgjengelig i hyllene og barna kan arbeide/leke med det når de vil. Det er en forutsetning at dette skal være lystbetont, -det skal være den indre motivasjonen som driver barnet i disse aktivitetene.

Eksempel på matematikkmateriell i montessoribarnehagen:

  • Tellestaver: dette er staver uten symboler, barnet teller og opplever størrelsesforskjellen mellom 1 og 10. Nr 1 er 10 cm og nr 10 er 1 meter.
  • Sandpapirtall: barnet blir kjent med tallene gjennom å se, høre og føle.
  • Utforske geometriske former og figurer som sylinder, prisme, kube, pyramide, trekant, kvadrat, rektangel osv.
  • Matlaging: her må barna følge oppskriften, finne ut antall og mengde som skal til for å lage retten.
  • Måle. Med målebånd/meterstokk kan de måle bord, en blyant, teppe, høyde på barna, osv. De tegner og skriver opp resultatet.
  • Egne oppgaveark i forskjellige vanskelighetsgrader.

Materialene er laget slik at det gir barna erfaring med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning.

PERSONALARBEID:

 Hele personalet samles til møte en gang pr. Mnd.

Her diskuteres observasjoner og problemstillinger som dukker opp, ideer utveksles og tiltak blir avgjort.

En medarbeidersamtale blir gjennomført for hver ansatt en gang pr. halvår.

Faglig veiledning skjer etter behov, innenfor personalets arbeidstid.

Faglig oppdatering skjer også gjennom litteratur og kurs. Annenhver høst må hele personalet gjennomgå et obligatorisk førstehjelpskurs.

Brannsikkerhet ivaretas av brannvernleder, som bl.a. sørger for flere brannøvelser i løpet av året.

Et godt gjennomarbeidet HMS- system (utarbeidet av P.B.L) legger grunnlaget for våre sikkerhetsrutiner.

Personalet har fem planleggingsdager i året.

FORELDRESAMARBEID

 Samarbeid mellom hjemmet og barnehagen er viktig, og ivaretas gjennom foreldremøter, foreldresamtaler, arbeid i samarbeidsutvalget.

Observasjon: Alle foreldrene inviteres også inn i barnehagen for å se hvordan barnet har det, og kan når som helst -etter avtale- komme i barnehagen og observere.

Hvis de ønsker det, blir det også avsatt tid til en samtale etterpå.

Observatør rollen: Med å observere menes at foreldre har mulighet til å komme inn i barnehagen å sitte å se på hva og hvordan barnet gjør det i barnehagen. En observatør er passiv i forhold til alle barn og voksne.

Foreldremøte: Foreldremøter arrangeres en ganger pr år.

Aktuelle tema eller informasjon omkring montessoripedagogikken står på agendaen.

Foreldresamtaler: I utgangspunktet tar barnehagen initiativ til en foreldresamtale for hvert barn i løpet av et år. Flere foreldre har imidlertid behov for ytterligere samtaler og rådgivning, og flere skreddersydde opplegg utarbeides til foreldre hvert år.

 I den faste samtalen med foreldre hvert år, skal tre hovedområder være dekket:

  • Aktiviteter barnet er opptatt av/har glede av å konsentrere seg om.
  • Hovedinntrykket av barnet i barnehagen.
  • Sosial fungering.

Samtalegrupper: Fra tid til annen kan barnehagen arrangere samtalegrupper for foreldre.

Samarbeidsutvalget: skal bestå av to representanter fra personalet og to fra foreldrene.

Åpen besteforeldre kveld: I åpen kveld inviteres besteforeldre sammen med barna inn i barnehagen. Barna får da muligheten til å vise besteforeldrene hvilke aktiviteter de er opptatt av, og er stolte av å mestre. På denne måten ønsker vi at famille skal få et bedre innblikk i sitt barns hverdag i barnehagen.

VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID

 I løpet av januar måned blir barnehagens arbeid gjennom siste år, slik det er nedfelt i årsplanen, vurdert.

Alle i personalgruppen skal delta i dette arbeidet.

Det som legges til grunn for vurderingen er:

  • Tilbakemeldinger fra foreldre.
  • Tilbakemeldinger fra samarbeidsutvalget

Foreldresamarbeid

Med foreldresamarbeid menes regelmessig kontakt mellom ansatte og foreldrene der informasjon og begrunnelser utveksles.
Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit.
Foreldrene må respektere ansattes taushetsplikt for barna, for foreldre, kolleger og vår spesielle opplysningsplikt i forhold til barnevernet.
Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling samt barnehagens pedagogiske virksomhet skal drøftes.
Samarbeidet skal gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for de dilemmaer som kan oppstå når hensynet til ett enkelt barn må ses i forhold til barnegruppa.
Foreldre og barnehagens personale har ett felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.
Det er foreldrene som har ansvaret for barnets oppdragelse( barneloven 8. april 1981 nr.7)
Foreldre sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse på foreldremøter, foreldreråd, foreldresamtaler og samarbeidsutvalg.

FORELDRESAMTALER
Hvert barnehageår vil det bli gitt tilbud om to foreldre samtaler. Dette er frivillig og ett ledd i foreldresamarbeidet og en del av den pedagogiske tilbakemeldingen man får ved å benytte ett pedagogisk tilbud.
Er det noe som er unormalt i utviklingen eller barnet møter utfordringer det ikke takler er dette en naturlig arena å ta opp dette i. Foreldre har også muligheten til å ta opp eventuelle bekymringer som ellers ikke kan tas opp når barnet er til stedet.

KLÆR OG UTSTYR
Barnet skal alltid ha ett ekstra skift på plassen.
Husk å sjekke bagen jevnlig!
Det er foreldrenes ansvar og ha klær og utstyr i orden.
Barnehagen har ikke ansvar for private klær, leker og utstyr.
Merker dere klær og utsyr er det liten sjanse for at det blir borte.

Ekstra skift på plassen:

  • Bukse
  • Langermet genser/body
  • Truse
  • Sokker

Det er nødvendig at barnet har regntøy, regnvotter, gummistøvler, fleecs sett/ull sett, vinter dress, lue, votter og bøff/ skjerf  tilgjengelig til en hver tid når værforholdene tilsier det.

Informasjon

LEVERING OG HENTING
Når dere leverer barnet på morgenen må dere alltid komme inn med barnet på avdelingen slik at voksen kan ta i mot barnet.
Vi har ikke alltid mulighet til å ta dere i mot i garderoben pga. av andre barna som har kommet.
Da er det fint om dere kan bli med barnet helt inn slik at vi ser at barnet har kommet.
Ved henting må dere oppsøke en voksen før dere går, slik at vi ser at barnet blir hentet og eventuelt kan utveksle beskjeder.
Skal noen andre enn foreldrene hente barnet må barnehagen ha beskjed.

PRIVATE LEKER
Barna kan ha med egne leker i barnehagen på ”ha med dagen”. Ansatte henger opp lapp i garderoben.
Barnehagen er ikke ansvarlig for private leker og eiendeler.

INFORMASJONSTAVLE
Det henger en informasjons tavle i garderoben som holder dere oppdaterte på det som skjer i barnehagen til en hver tid.
Ta en titt på denne når dere leverer eller henter barnet deres.

MÅNEDSBREV
I begynnelsen av hver måned sender vi ut månedsbrev på mail til dere foreldre.
Månedsbrevet finner dere også her på hjemmesiden.
Her forteller vi om måned som har gått, hva vi har gjort, kanskje noen morsomme historier og om vi har nådd de mål vi har satt oss.
Vi forteller om planer for måneden og viktige datoer som plandager, møter osv.
Det er veldig viktig for oss som jobber i barnehagen at foreldrene leser denne informasjonen slik at også dere kan ta del i barnehage hverdagen.

 

Mat i barnehagen

Mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barnets totale kosthold.
Maten i barnehagen er derfor av stor betydning av barnets utvikling og helse.
Barnehagen har ansvar for å legge til rette for gode vaner når det gjelder kosthold.
Mat er mye mer enn næringsstoffer. Det er for eksempel omsorg, tradisjon, kultur og trivsel.

Hva legger vi i dette?
Det skal serveres sunn og god mat i barnehagen.
Måltidene skal være hyggelige, lærerike og til glede for alle.
Barna skal få delta i matlaging, pådekking og rydding.

Meny:
Frokost og lunsj er som regel brød mat, men tilbud om knekkebrød, havregryn/müsli med rosiner og melk eller havregrøt gis med gjevne mellomrom.
Grønnsaker er tilgjengelig ved hvert måltid.
Som varmmat server vi for eksempe
Supper, retter med fisk, kjøtt og salater
Til maten serverer vi vann eller melk.
Saft kun til spesielle anledninger.
Vann gis som tørste drikke.

Frukt og grønt:
På formiddagen har vi åpen servering av frukt og yoghurt, det står også knekkebrød fremme med tre forskjellige pålegg sorter.
Dette kaller vi for snackbar, og alle barna kan hente seg frukt og yoghurt når de selv ønsker det.

Hvordan er måltidet i praksis?
Måltidene planlegges slik at alt er på plass.
Vi vektlegger ro under måltidet og det tonen rundt bordet skal være hyggelig.  Vi voksne sitter i ro sammen med barna og spiser, barna er i fokus og den voksne kan legge til rette for småprat.
Barna lærer å vente på tur, sende pålegg, skjenke drikke og smøre maten selv.
Vi vektlegger at måltidet skal være en hyggestund. Vi er opptatt av å lære bort god bordskikk, dvs. sitte pent, ikke rope, ikke ”grise” og snakke hyggelig sammen.
Barnehagen serverer to måltider per dag i tillegg til snackbar.
Vi serverer som oftest brød og pålegg til frokost og lunsj, siste fredag i måneden serverer vi varm mat.
En gang pr. måneden baker vi rundstykker og koser oss med til lunsj.

Bursdagsfeiring

Vi ønsker alternativ bursdagsfeiring, for eks. fruktfat i stedet for kake, men dette er opp til foreldrene hva dere vil ha med hjemme fra. Vi vil også feire dagen med krone og bursdag samling.
Hvis det skal deles ut bursdag innbydelser i barnehagen er det forutsetning att alle barna er bedt.
Barnehagen tar ikke i mot søt mat, kaker, is osv. utenom bursdager.

ANDRE FEIRINGER
Vi har tre arrangementer i året der foreldre er med. Lucia, foreldrefrokost til påske og en foreldre fest som foreldre utvalget arrangerer.
Har ikke foreldrene mulighet til å komme, er det fint om besteforeldre eller andre nære voksne kan komme isteden.
Ved markeringer av høytids dager i andre religioner, stiller barnehagen seg positive til ta med feiringen inn i barnehagen. Det er fint om foreldrene kan fortelle oss litt om feiringen og komme med innspill og forslag.
I di fleste kulturer står mat høyt. Vi tenker det hadde vært koselig om foreldre med andre mat tradisjoner kan komme i barnehagen og lage mat og vise oss andre spennende mat opplevelser.

TILLATELSER
Barnehagen har egne tillatelses skjema som må fylles ut av foreldrene ved oppstart, for å gi sin skriftlige tillatelse til ulike aktiviteter i barnehagens regi.

1 2 3 4