Halden Montessoribarnehage

Er en privateid barnehage som starter opp høsten 2008 som familiebarnehage med 8 barn fra 0-3 år og 10  barn fra 3-6 år. Barnehagen har 3 ansatte i grunnbemanningen og 1 midlertidig ansatt. Personalgruppen består 1 styrer 20% stilling, ped.leder 80% stilling, 1 pedagogiske medarbeidere i 100% stilling, daglig leder/ montessoriped, under utdanning i 100% stilling og en midlertidig ansatt i 100% pedagogisk medarbeider.

Last ned årsplanen som PDF: Halden Montessoribarnehage – årsplan 2019

Kontaktinformasjon

Adresse: Solåsveien 4 ,1791 Tistedal
Mail: aina@haldenmontessoribarnehage.no
Telefon: 416 78 585
Besøks adresse: Solåsveien 4, 1791 Tistedal

Hjemmeside: https://haldenmontessoribarnehage.no/
Facebookside: 

Personalet

Styrer: Tine Grimseth

Ped.leder: Tine Grimseth

Ped.medarbeider: Anne Lise Nordby

Ped.medarbeider: Heidi Weronica Stenstrøm

Daglig leder/ Montessoriped. Under utdanning: Aina Staxvold

Styringsdokumenter

Vårt barnehagetilbud bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver samt pedagogisk fagplan for Montessoribarnehager.  

Barnehageloven

Barnehageloven ligger til grunn for alle offentlig godkjente barnehager, og sammen med forskriftene til loven tar den for seg barnehagens formål og innhold.

Vår pedagogikk

Halden Montessoribarnehage drives etter Maria Montessoris prinsipper.

Sentralt i denne metoden står selvstendighetstreningen for barnet, dette er et viktig grunnlag i utviklingen av et positivt selvbilde.

For at barnet skal utvikle selvstendighet, og bli stolt av sin egen mestring, skal noen kvaliteter være tydelige i dette pedagogiske opplegget:

  • Barnet blir gitt stor frihet.
  • For å kunne nyte denne friheten og utvikle seg på en god måte, må barnet lære å bruke denne friheten. Det betyr at det må være enkle regler som gjør tilværelsen forutsigbar og trygg for barnet.
  • Et stort utvalg aktiviteter på mange områder.
  • Forming og kreativitet, praktiske hverdagsliv aktiviteter, geografi, matematikk, biologi, språk. Alt er tilrettelagt på en oversiktlig og ryddig måte, med den hensikt at det skal være lystbetont for barnet å sette i gang med.
  • Materiellet er selvkorrigerende.
  • Materiellet er laget slik at barnet på egen hånd lærer av å leke med det.

Det gis mulighet til å oppdage spennende utfordringer, ved at aktiviteten først blir presentert av en voksen, og barnet får fortsette på egen hånd. Barnet bestemmer selv hvor lenge det vil holde på med aktiviteten.

Ingen får avbryte eller korrigere så lenge barnet er interessert.

  • Indre motivasjon:

Årsaken til at førskolebarnet har lærelyst.

  • Når et førskolebarn er inne i en læreprosess er det ikke sluttproduktet (det å lære noe) som har betydning for barnet. Førskolebarnet er tilstede ”her og nå”, med aktiviteter som vekker nysgjerrighet, og som resulterer i at barnet ønsker å fordype seg i stoffet. Da skjer læringen fullstendig på barnets premisser.

Hvordan er det mulig å finne lærestoff som fenger et barn, og som i seg selv er belønnende for barnet,- som samtidig øker konsentrasjon og læring?

Montessori fant at interesseforandringer følger et mønster som er gjenkjennelig hos alle barn i førskolealderen:

-fra tidlig iver etter å lære å gå, snakke eller spise selv, til interesse for tall og bokstaver, osv.  Hun kalte disse periodene for sensitive perioder i utviklingen. Kunnskap om de sensitive periodene og presentasjon av materiellet er pedagogens utgangspunkt når det gjelder å kalle fram interesse hos barnet og lysten til å fortsette å eksperimentere på egen hånd. Gleden hos barnet når de oppdager noe nytt er stor, og stoltheten når de ser at de mestrer er tydelig etter slike prosesser. 

 

Pedagogen/den voksnes oppgave 

Den voksne i montessoribarnehagen er en formidler av den menneskelige kulturarven og ett bindeledd mellom miljøet, materiellet og barnet. Det er den voksne som må vise retning for kun han eller hun har erfaring med hvor barnet skal. Men det er barnet som velger hvilken vei det vil ta i den retningen og den voksne må være klar til å gå ved siden av å støtte barnet i dets valg.

Det viktigste den voksene må lære seg er å vite når det er nødvendig å tre til siden for å la barnet være aktivt på egen hånd, og når det er nødvendig å gripe inn å beskytte barnet eller andre fra dårlige valg.

Unødvendig hjelp kan være til hinder for barnets initiativ , forsker trang og selvtillit, men uten stadig veiledning kan barnet også miste veien av synet.

Å jobbe i montessoribarnehage innebærer å arbeide med seg selv hele tiden for å tilstrebe den ydmykheten og åpenheten som er nødvendig for å forstå hvert enkelt barn.

Den voksnes ansvar:

  • Å være en bevisst rollemodell
  • Vise hvordan man tar vare på miljøet i barnehagen.
  • Sørge for at barnet gis mulighet for å prøve å feile gjennom ulike aktiviteter.
  • Sørge for redskaper i barnestørrelse.
  • Bygge på og videreutvikle barnets erfaringer fra sitt hjemme miljø.
  • Presentere grunnleggende aktiviteter, øvelser og hukommelses leker.
  • Gi ett presist og vitenskapelig språk knyttet til materiellet.
  • Oppfordre og støtte barnet i egen utforskning.
  • Hjelpe barnet og knyte erfaringer det har gjort med materiellet til erfaringer i den virkelige verden – og omvendt.
  • Være ett forbilde for hvordan man lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk.
  • Fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere.
  • Trygghet til å benytte ulike språk og tekstformer i hverdagen.
  • Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk.
  • Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til lytting, samtaler og lek med lyd, rim og rytme.
  • Oppmuntre barn med flerspråklige bakgrunn til å være språklige aktive og samtidig hjelpe dem til å få:
  • Erfaringer som styrker deres begrepsforståelse og ordforråd på norsk.
  • Støtte barn som har ulike former for kommunikasjons vansker, som er lite språklige aktive eller har sen språkutvikling.
  • Skape ett miljø der barn og voksne daglig opplever spenning gjennomhøytlesning , fortelling, sang og samtale og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles.
  • La barna trene opp håndmotorikk gjennom hverdagsaktiviteter, det sansende materialet og gjennom forming og design.
  • Tilby mange ulike leseaktiviteter til barn som har knekt lesekoden gjennom bilder og handlinger, setninger og vitenskapelige definisjoner knyttet til biologi og geografi materiellet.
  • La barna utforske sitt språk videre gjennom grammatikk, setningsanalyse og rettskriving.
  • Lytte oppmerksomt når barna gjør oppdagelser i matematikken.
  • Sørge for at barna får en solid forståelse av tall, mengder og desimalsystemet gjennom ulike presentasjoner.
  • Hjelpe barnet å erfare å forstå de ulike regne artene.
  • Bruke presise matematiske uttrykk og vise barna at vi trenger en stor grad av nøyaktighet i matematikk.
  • La barna gjøre observasjoner i naturen.
  • Forberede nødvendig materiell for videre utforskning.
  • Vise barna biologiske fenomener gjennom eksperimenter.
  • Bruke et nyansert å rikholdig språk i møte med biologi.
  • Fortelle historier om hvordan andre mennesker lever andre steder i verden.
  • Skape sammenheng mellom geografimateriellet og den virkelige verden.
  • Formidle undring og oppdager glede.
  • Hjelpe barna og formulere egne forklaringer og konklusjoner knyttet til fysiske oppdagelser.
  • Presentere ulike formingsteknikker for barna på en måte som innbyr til kreativ utforskning og selvstendighet.
  • Introdusere rytme gjennom klapping, rytmeleker og rytmeinstrumenter.
  • La barnet få anledning til å lytte til musikk, både gjennom elektroniske medier og gjennom å invitere musikere på besøk.
  • Formidle sangskatter til barna og bestrebe seg på å inkludere andre språk og kulturer.

 

Lek og omsorg

Omsorg:

Atmosfæren i barnehagen skal være slik at barnet føler seg trygg.

Barnehagens personal har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn i barnehagen.

Barn har rett til omsorg, og skal møtes med omsorg.

Det betyr at personalet må være oppmerksomme og åpne ovenfor det unike hos hvert enkelt barn og barnegruppen i sin helhet.

Lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill er viktige faktorer i en omsorgsfull relasjon.

De voksne skal se hvert enkelt barn, vise empati og ta barns følelser på alvor.

I ordet omsorg ligger det mye. Barna i barnehagen har rett på god omsorg, bli ivaretatt, bli tatt på alvor, bli sett, oppleve nærhet og gjensidighet.

Når voksene i barnehagen setter tydelige rammer, både for seg selv og for barnet blir hverdagen trygg og barnet lærer ”du har grenser” og ”jeg har grenser”.
Trygge voksne kan bidra til at barna tar i mot voksnes omsorg gjennom oppmuntring, trøst, og samtaler.

 

Lek:

I Halden Montessoribarnehage brukes begrepene lek, arbeid og læring om hverandre, og innebærer alle aktiviteter og opplevelser som er meningsfylte for barnet.

Uansett type aktivitet eller materiell barnet er opptatt av, er det viktig at den setter i gang en god utviklingsprosess i barnet, og at den kan ende opp i stolthet over egen mestring.

Barn går ofte inn i roller de har observert at voksne kan ha, for eksempel når de lager mat, vasker, stryker osv. Vår barnehage trekker inn praktiske aktiviteter som er vanlige i norske hjem, men disse blir tilrettelagt slik at barna får gjøre aktivitetene på ekte.

Flere forskjellige vaske aktiviteter er tilrettelagt, som f.eks baking, bordvask eller mopping av gulv.

Barna viser stor glede og stolthet over at de får mulighet til å gjøre dette på ordentlig.

 

Fantasilek og forestillings evne:

”Barn elsker fantasilek, å få mulighet til å gå inn i fantasiroller”

Dette er leker som kan oppstå hvor som helst.

I Montessoripedagogikken deler vi fantasien inn i to. Fantasien og forestillingsevnen.

Fantasien beskriver ting og figurer som ikke finnes som for eksempel troll, julenissen, action figurer, evntyrprinsesser osv.

Forestillingsevnen er den vi bruker for å tilegne oss kunnskap og forestille oss hvordan det var f.eks. I juratiden når dinosaurene levde eller når barn leker ut en hendelse som kan ha skjedd i virkeligheten. Forestillingsevnen er basert på virkeligheten.

I utelek og uteaktiviteter legger vi til rette for at barna skal få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Barnehagen legger til rette for fysisk lek ute, som kan bidra som inspirasjon til forestillingsevnen, skaperglede og livsutfoldelse.
Personalet er viktige støttespillere under leken. De veileder og har mulighet til å gripe inn dersom leken trenger hjelp til utvikling. Ansatte må gi støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek.

 

Barns medvirkning

Hva er barns medvirkning?

Barns medvirkning er å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag, la de få lov til å praktisere å ta valg, si sine meninger og bli tatt på alvor. Dette er en del av Montessorimetoden. Vi voksene må sette tydelige rammer for hva som kan medvirkes og ikke, det forbedrete miljøet. Barn har også behov som de ikke formidler verbalt, derfor er det viktig å observere barna i aktiviteter og se etter fenomenologiske uttrykk for behov for utvikling, slik at vi kan legge til rette for meningsfulle aktiviteter tilpasset barnets sensitive periode.

Medvirkning er å la barnet påvirke sin egen utvikling på en hensiktsmessig og positiv måte.

Medvirkning går innunder frihetsbegrepet i Montessorimetoden. Barnets rett til frihet – med frihet kommer det også ett ansvar, og dette må øves opp på lik linje med andre ferdigheter.

0-2 år.

I toddler perioden er medvirkning og frihet en veldig viktig del hverdagen for barnet, barnet øver på å bli selvstendig. Voksne får ikke stå i veien for barnets selvstendighets prosess å hindre barnets utvikling, men det betyr ikke at barnet skal bestemme alt. I denne perioden oppdager barnet at det kan påvirke og de utforsker dette til sitt fulle rundt 2 års alder. Å praktisere å ta valg å medvirke er en viktig trening for å oppdage konsekvenser.

Faste rammer er viktige slik at de kan forstå hva de kan påvirke og ikke, å oppdage positive og negative konsekvenser.

Ett barns frihet får ikke gå utover:

  • andres frihet.
  • skade seg selv eller andre.
  • Ødelegge eller skade materielle ting.

 

3-6 år.

Praktisere valg er også viktig for 3- 6 åringene. I denne perioden videreutvikle den kunnskapen de opparbeidet seg fra 0-2. I tillegg legger vi vekt på at barna får komme med sine synspunkter på hvordan vi skal ha det i barnehagen.

Samlingsstundene (Harmoni og høflighet) er et viktig forum for diskusjoner omkring relevante problemstillinger for barna. Barna skal komme frem til løsninger de selv er fornøyde med. Den voksne er med som ordstyrer. Det verbale uttrykket vektlegges mere, samtidig er observasjoner også viktige for å kunne observere barnets kroppslige uttrykk og kunne legge til rette for utvikling.

 

Harmoni og høflighet

Dette er grunnpilaren i pedagogikken. For å oppnå harmoni i barnegruppa trenger vi å øve på og forstå viktigheten av høflighet. Dette er presentasjoner som hjelper barn å lære sosiale strategier, slik at de kan manøvrere i vennskap og samarbeide med andre. Harmoni og høflighet er noe barna vil ha nytte av gjennom hele livet. Det hjelper også barnet til å bygge opp selvrespekt” Når jeg er hyggelig og vennlig med andre, liker jeg meg selv bedre”.

Harmoni og høflighet bidrar til utviklingen av selvkontroll – selvkontroll fører til fokus og konsentrasjon – fokus og konsentrasjon fører til suksess.

Harmoni og høflighet innebærer :

Sosiale kompetanse.

  • Hvordan si nei høflig.(Nei takk, jeg vil ikke gjøre det)
  • Hvordan be noen flytte seg (Kan du være så snill å flytte deg? Unnskyld, kan jeg komme forbi? )
  • Be noen om slutte med uakseptabel eller ubehagelig adferd (stopp! Jeg liker det ikke)
  • Be om tillatelse.
  • Hilse eller si farvel til en person.(Håndhilse)
  • Be om hjelp fra andre barn eller voksene. (Vente hvis den andre er opptatt og signalisere ved å legge hånden på armen eller skulderen)
  • Vente på hjelp.
  • Hjelpe ett annet barn.
  • Trøste ett annet barn (Går det bra med deg? Kan jeg hjelpe deg?)
  • Invitere ett annet barn med i en aktivitet.
  • Be om å få være med i lek.
  • Observere presentasjoner eller andre som jobber. (Sette seg rolig ned å se på uten å avbryte eller forstyrre)
  • Snakke med lav stemme og ikke forstyrre andre som jobber.
  • Lytte til andre.
  • Fredelig konfliktløsning.
  • Si unnskyld og beklage når man har gjort andre vondt.
  • Rekke opp hånden i samling og vente på tur.
  • Stå i kø.

Dette er sosiale normer som er viktig i samfunnet vårt. Vi kan bare skape dette ved å modellere dette med egne handlinger som voksene, deretter med presentasjoner og samtaler.

Vi voksene skal også vise høflighet og respekt for barna. Eks. Vi voksene får ikke avbryte eller forstyrre et barn som jobber. Vi skal si ”ja takk” og ”nei takk”, beklage når vi må gå i mot banets vilje og det viktigste av alt innrømme våre feil og si unnskyld.

Harmoni og høflighet er en stor faktor i mobbeforebygging.

Mobbeplan

Halden Montessoribarnehage har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing.

Ingen barn skal mobbe eller bli mobbet i barnehagen. Barns opplevelse av seg selv og sin egenverdi utvikler seg i samspill med omgivelsene.

Mobbing er alvorlig fordi det har store personlige konsekvenser.

Barn som utsettes for mobbing fratas både livsmot og verdighet. Forskning viser at både barn som mobber og barn som har opplevd mobbing har en forhøyet risiko for å utvikle psykiske vansker senere. Arbeidet med å forebygge mobbing, marginalisering og utenforskap starter derfor allerede i barnehagen.

Samarbeid med foresatte står sentralt i det miljøskapende og mobbeforebyggende arbeidet i barnehagene.

Aktiv medvirkning og godt samarbeid med foresatte er avgjørende dersom mobbing oppstår.

Alle barn og unge har rett til et oppvekst og læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikke- diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mobbing svekker disse rettighetene.

 

Verdier

Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar, og representer et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen.

I Montessori pedagogikken ligger mange av de sentrale samfunnsverdiene som ett grunnlag for pedagogikken. Maria Montessori var opptatt av freds tanken, menneskelig likeverd og åndsfrihet.

Vi skaper ett solidarisk felleskap gjennom den daglige strukturen i barnehagen:

  • Barnet vil oppleve respekt fra voksne og andre barn, de vil lære og respektere seg selv og andre.
  • Barnet vil bli tatt hensyn til av voksne og andre barn, de vil lære og ta hensyn til seg selv og andre.
  • Barnet vil oppleve at det tilhører ett meningsfylt samfunn og kan bidra, det vil kjenne sin egenverdi.
  • Barnet vil lære at det er verdifullt og likeverdig og vil se sine egne og andres ressurser.

  

Mål for Halden Montessoribarnehage

Montessoripedagogikken har som mål at barna skal få utvikle seg i sitt eget tempo og kunne vokse ut fra sine egne forutsetninger. Et av prinsippene for personalet er å hjelpe barnet til å hjelpe seg selv, ved å legge vekt på utvikling av konsentrasjon, selvkontroll, selvtillit og selvstendighet.

Det legges stor vekt på at barnet får utvikle sin sosiale kompetanse. Respekt, toleranse og fredelig konfliktløsning er nøkkelord for det sosiale miljøet i Halden Montessoribarnehage. Vi skal bidra til at barna utvikler seg til selvstendige individer som har tro på seg selv, kan anvende et velutviklet ordforråd og har en trygg forankring i sin kultur. Slik kan Halden Montessoribarnehage bidra til at morgendagens verdensborgere har en forståelse for at vi er gjensidige avhengige av hverandre, er respektfulle og tolerante, går inn for en bærekraftig utvikling og er seg sitt ansvar som menneske bevisst.

 

Selvstendighet og god selvfølelse.

Det finnes mange ulike aktiviteter i Halden Montessoribarnehage. Den voksne har ansvaret for at hvert enkelt barn har aktiviteter som oppleves meningsfulle, og at barnet har frihet til å leke/arbeide på egen hånd!

Ved at voksne ikke stoler på barnet, men hele tiden tror de må hjelpe, fratar vi barnets mulighet til å bli selvstendig og barnets mulighet til å lykkes.

Skal barnet oppleve frihet til å gjøre mest mulig selv, må aktivitetene og logistikken i barnehagen være gjennomtenkt og godt planlagt på forhånd. Maria Montessori kalte dette det forberedte miljø.

 

Det forberedt miljø:

Alle aktiviteter for barna er plassert lett tilgjengelige i lave hyller eller skap. Dermed slipper de å gå via en voksen når de ønsker å sette i gang med noe. De har frihet til å bestemme selv.

 

  • Alt har faste plasser, slik at barnet lett finner det de ønsker selv.
  • Så mye som mulig er i barnas høyde, slik at de lettere mestrer aktivitetene.
  • Det er ett eksemplar av hver aktivitet. Er noe opptatt, må de velge noe annet. På denne måten lærer de å bli oppmerksomme på andres behov, og å ta hensyn til andre.
  • Trivelige omgivelser krever vedlikehold. Barn liker praktiske vedlikeholds- aktiviteter, bare de er tilrettelagt for dem.

 

Eksempler på slike aktiviteter:

  • Alle kluter og forklær som barna bruker, legges i en liten kurv når de er brukt.

Når dette er rent, hjelper de til å brette tøy og legger det tilbake i hyllene klart til bruk.

  • Sette inn i oppvaskmaskinen, rydde og tørke opp etter seg selv.
  • Alle plantene er plassert i barnets høyde, og lett å komme til når de skal vannes og stelles.
  • Rydde opp etter seg selv: Barnet er ikke ferdig med aktiviteten før den er satt på plass i hyllen der de fant denne aktiviteten. Dette gjør det lett for det barnet som ønsker å gjøre aktiviteten etterpå.
  • Garderoben: Barna, særlig de største, har ett medansvar i å rydde sin egen plass i garderoben.

 

NB! Vi setter ikke resultatkrav når barna gjør disse aktivitetene, slik det er for oss voksne. Vi voksne gjør slike aktiviteter fordi vi skal oppnå et resultat, -barn fordi de liker å gjøre selve aktiviteten. Derfor ser vi også enkelte ganger at de på eget initiativ kan gjenta aktiviteten, opptil flere ganger.

 

Overgang barnehage – skole

Både barnehagen og skolen er institusjoner for omsorg, lek, læring og danning. Barn vil møte likheter og forskjeller ved de to institusjonene. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barna møter skolen med nysgjerrighet og tillit. Barnehagen er en del av barns livslange læringsløp, og legger grunnlaget for barns nysgjerrighet og vitebegjær.
Halden Kommune har nedsatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet rutiner for overgang barnehage-skole. Rutinene gjelder alle barnehager i Halden. Både kommunale og private.
Barnehagen kan gi informasjon om enkeltbarn med samtykke fra foreldrene.
Som den del av denne overgangen, gir barnehagen et tilbud til barna det siste året de er i barnehagen. “Skolegruppa” er for de barna som har det siste året sitt i barnehagen. Gjennom året vil vi fordype oss i spill, trafikk,  og forberedning til Inspiria-tur og overnatting i mai. Vi reiser også på besøk til skolen barna skal begynne på.

 

Skolestarter/skolestartergruppe 

Vi har valgt ut ulike satsningsområder, alle med selvstendighetstrening som et viktig element.

Årsaken til dette er den store betydningen det har for barnet å bli stolt over egen mestring.

Satsningsområdet er ment å bli en del av den daglige rutinen, og skal gå inn i vårt ordinære opplegg.

 

I montessoripedagogikken ligger mange spennende utfordringer og selvstendighetstrening tilrettelagt for de yngste gruppene.

De store barna som er i ferd med å nå skolealder derimot, er ferdig med mange av de aktivitetene vi har i barnehagen, og krever noe mer.

De orienterer seg stadig mer mot samfunnet utenfor barnehagemiljøet, og trives med å få større ansvarsområder.

 

Planlegge utflukter og fester.

Målsettingen i dette prosjektet er at barna skal bli delaktige i planleggingen av sine egne turer og høytider i barnehagen.

Det er viktig at den voksne på forhånd har tenkt nøye gjennom rammen for utflukten.

Planleggingen sammen med barna kan variere noe, men legges opp etter følgende mønster:

  • Barnegruppen samles til møte.
  • Den voksne legger frem temaet for prosjektet og rammene.
  • Deretter stiller den voksne spørsmål om hva man trenger for å gjennomføre.
  • Barna kommer med konkrete forslag. Alle forslag blir skrevet opp av den voksne. Etterpå blir forslagene vurdert, diskutert og stemt over.
  • En voksen er med som ordstyrer.

 

Førstehjelp

Ved å lære barna enkel førstehjelp, er barna forberedt på hva de skal gjøre hvis de kommer over en bevistløs person. Med fem enkle grep kan barna bidra i en nødsituasjon og ha en kontroll på hva som skjer. Å lære førstehjelp er også med på å utvikle empati og medfølelse. Vi bruker det pedagogiske opplegget ”Henry”, utarbeidet av pedagoger for Rødekors.

 

Lær barna nødnummeret 113 og hvordan bruke telefonen.
Øvelse på telefonsamtaler. Lære barna å snakke klart og tydelig, og til ikke å legge på før han får beskjed om det fra nød sentralen. Personellet på nød sentralen vil gjerne holde telefonkontakten til ambulansen er på plass hos barnet.

 

Lære barnet å gjenkjenne en nødsituasjon.
For at barnet skal vite når det er nødvendig å påkalle hjelp, må de vite hva som gjenkjenner en nødsituasjon.  Vi skal øve på dette i form av forestillinglek. Før hjelpen kommer til stedet, kan det være til stor hjelp dersom barnet allerede har gitt grunnleggende førstehjelp.

 

Brannbamsen Bjørnis

Bjørnis er en ny nasjonal satsning når det gjelder brannvernopplæring for barn i barnehager. Materiellet er utviklet for å møte barns behov for trygghet og omsorg ved brann og ulykker, og gi barn og voksene gode råd om brannvern. Materiellet består av en flippover som illustrerer ulike temaer innen brannvern.

Småbarnsmateriell. (0-3 år)

Småbarnsmateriell er materiell og aktiviteter som tilbys på småbarn avdelingen. Noe av dette er spesifikt montessorimateriell, men kan også være tradisjonelle småbarnsleker av god kvalitet som putte kasser, stabletårn, knottepuslespill, kulebaner osv. I tillegg har vi hverdagsgjenstander som for eksempel lommebøker, esker og bokser, småflasker og små tøyposer. Formålet med småbarnsmateriellet er å fremme barnets motoriske utvikling som for eksempel gripeevnen, koordinasjon av øye hånd, koordinasjon mellom høyre og venstre hånd, balanse og grovmotoriske ferdigheter. Motoriske leker/aktiviteter, dans og turer er en integrert del av hverdagen.

 

Montessori 2030

Dette handler om FNs bærekraftsmål. Verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Mange av bærekraftsmålene er allerede en naturlig del av Montessoripedagogikken. Men vi som barnehage trenger å bli mere bevisste på vårt bidrag til de globale målene.

Det er alle voksenes ansvar og plikt å forstå hvilken verden våre barn vokser opp i og forberede dem til å møte de utfordringer og nyttiggjøre seg de muligheter dagen og fremtiden bringer.

Fremtiden ser omtrent slik ut:

  • Vi står foran en formidabel befolkningsvekst.
  • Perioden preges av den fjerde industrielle revolusjon.
  • Polarisering og konflikter (religiøse og politiske) vil fortsette.
  • Til tross for økende nasjonalisme vil globalisering påvirke konkurransebildet, næringsliv og arbeidsliv.
  • Sosiale og geografisk mobilitet skaper hittil uanede muligheter.
  • Store og omfattende tiltak må til for å unngå katastrofal overoppheting av planeten.

 

Som barnehage må vi forholde oss til nettopp disse hoved-forutsetningene. Ingen utdanningssystemer har bedre forutsetning for dette enn Montessoripedagogikken. Våre barn skal møte et arbeidsliv vi i dag ikke kjenner innholdet i eller oppgavene til, og vi skal bistå dem i deres utvikling til å bli verdensborgere. Det er vår plikt å utvikle og gi våre barn og unge verktøy som gjør det mulig for dem å leve i fred med seg selv og verden i en stadig mer utfordrende tid.  Men da må vi også selv forstå hvilken verden vi selv og våre barn skal bli borgere av, og vi må selv være ansvarlige og proaktive verdensborgere. Skal vi lykkes må hver og en av oss ta aktiv stilling til hvordan vi skal bidra til å nå bærekraftsmålene.

Som Montessoribarnehage har vi de beste forutsetninger for å utvikle gode strategier for 2030.  Men vi har også en forpliktelse, som arvtakere av en pedagogikk og filosofi der kosmisk læring, fred, harmoni, empati, verdighet og menneskerettigheter står som fundamenter i hele tenkningen. Å arbeide aktivt for bærekraftsmålene innebærer egentlig bare å arbeide enda mer målrettet for de verdier vi står for og som vår barnehage er bygget på.

 

Rammeplan

Er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogisk ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Gjennom årsplanen synliggjør vi hvordan vi jobber i henhold til styringsdokumentene. Årsplan gir også informasjon til foreldre, eiere og tilsynsmyndigheter.
Planen definerer 7 fagområder for barnehagens pedagogiske virksomhet og sier konkret hva barnet skal møte i barnehagen:

  • Kommunikasjon, språk og tekst
  • Kropp, bevegelse og helse
  • Kunst, kultur og kreativitet
  • Natur, miljø og teknikk
  • Etikk, religion og filosofi
  • Nærmiljø og samfunn
  • Antall, rom og form

Fagområdene i rammeplan 

Vi opplever at Montessoripedagogikken generelt sett gir gode verktøy i arbeidet med å følge fagområdene i rammeplanen.

 

Kommunikasjon, språk og tekst:

I montessoripedagogikken finnes mange ulike språkaktiviteter.

I 3-4 års alderen er barn spesielt mottagelige for symboler. Derfor begynner vi med å presentere bokstavene allerede i denne aldersgruppen.

Materiellet er laget slik at barna bruker flere av sansene samtidig. Dette resulterer i at det totale sanseinntrykket blir større, og inntrykkene lagres lettere.

Eksempler på noen aktiviteter:

  • Barna blir kjent med bokstavenes lyder gjennom å høre, se og kjenne på bokstavene. Flere aktiviteter følger dette materiellet.
  • Bevegelige alfabet: Barna leker med bokstavenes lyder og setter sammen lyder til ord.
  • Språkkort: Dette er bilder og tekst som barna bruker til å øke ordforrådet sitt. Det kan være kort av klær, dyr, kjøretøy, frukt, grønnsaker osv.
  • Samling: Vi leser bøker, rim og regler, synger sanger, og diskuterer.

 

Vi voksne legger hele tiden vekt på å være et gode rollemodeller for barna:

  • snakke tydelig, være en god lytter og gi ærlige svar.

Enkelte ganger har vi behov for å få en mer spesifisert vurdering av et barns språknivå. TRAS (tidlig registrering av språkutvikling), er et

verktøy som har vist seg å kunne gi en god pekepinn på barnets språklige ferdigheter og utfordringer.

 

Kropp, bevegelse og helse:

Barn har generelt et stort behov for å være i bevegelse, og det er viktig at det i barnets omgivelser er tilrettelagt for dette.

Innemiljøet vårt har relativt store, åpne rom.

Vi ser tydelig, at når barnet selv får frihet til å velge aktiviteter, vil de regulere mentale – og fysiske aktiviteter på en god måte.

Uteområdet har busker, klatrestativ, sykler osv.

De aller fleste barn viser en naturlig trang til å utfolde seg i disse omgivelsene.

Behovet for å komme ut fra barnehagen og bevege seg over større områder er hensyntatt når vi hver eneste dag går ut på ettermiddagen.

På veldig kalde dager(under -10) og veldig varme dager (over +25) er det frivillig og gå ut.

Kultur og kreativitet:

Formingsaktiviteter skal gi uttrykk for skaperglede hos barnet. Barn

skaper på sin egen måte, men vi tror skapergleden må være basert i opplevelser som har betydning for dem. For å kunne skape sitt eget produkt, trenger de også øving i finmotoriske aktiviteter som å klippe etter linjer og buer, lime, holde og tegne med blyant, brette papir, bli kjent med ulike materiell som krepp-papir, filt, papp osv.

Det står alltid utstyr klart i hyllene for å bruke kreativiteten.

Vi skal være tilrettelagt for å kunne se på kunst fra kjente kunstnere, og materiale til å gjenskape noe av kunsten med vårt eget uttrykk.

Natur, miljø og teknikk:

Vi har grønnsakhage i barnehagen. Den må såes hver vår, og det  trengs kunnskap og innsats for å passe på plantene, se etter at de ikke tørker ut, og luke bort ugress.

Til høsten skal vi lage deilig mat av avlingen vår som vi tilbereder og spiser i barnehagen.

Vår, sommer, høst er det mengder av småkryp og ulike vekster i hagen som det alltid er spennende å utforske.

Vitenskapelige eksperimenter er populære, og barna har stor glede av de enkle kjemi-og fysikkøvelsene som fra tid til annen tilrettelegges i barnehagen.

 

Etikk, religion og filosofi:

Kristne høytider som for eksempel jul og påske blir markert etter tradisjoner i vår kultur.

Vi legger også vekt på å være gode forbilder, slik at barna erfarer høflighet og respekt for andre mennesker. Dette gjøres i det daglige arbeidet ved å vise hvordan vi snakker til hverandre, og bruk av stemmevolum. Barna lærer også å gå bort til den vi vil snakke med i stedet for å rope, venter på tur hvis den vi vil snakke med er opptatt, og lytter når noen vil si noe.

Barna får også lære konstruktive måter å løse konflikter på.

Når det oppstår konflikter, har vi rutiner på hvordan disse skal håndteres. Dette temaet blir også fra tid til annen tatt opp i samlingsstunden.

 

Nærmiljø og samfunn:

Det er viktig for oss å sørge for trygge rammer i barnehagen, noe som er med på å skape tillit og trygghet hos barnet.

Barna skal være med på å forme flere regler i denne barnehagen, derfor må de bli hørt og tatt på alvor. Alle får med dette erfare at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og andre.

Vi bruker vårt flotte nærmiljø og byen til turopplevelser.

 

Antall, rom og form:

I Montessoripedagogikken er matematikk en naturlig del av hverdagen.

Matematikk materiellet ligger tilgjengelig i hyllene og barna kan arbeide/leke med det når de vil. Det er en forutsetning at dette skal være lystbetont, -det skal være den indre motivasjonen som driver barnet i disse aktivitetene.

Eksempel på matematikkmateriell i montessoribarnehagen:

  • Tellestaver: dette er staver uten symboler, barnet teller og opplever størrelsesforskjellen mellom 1 og 10. Nr 1 er 10 cm og nr 10 er 1 meter.
  • Sandpapirtall: barnet blir kjent med tallene gjennom å se, høre og føle.
  • Utforske geometriske former og figurer som sylinder, prisme, kube, pyramide, trekant, kvadrat, rektangel osv.
  • Matlaging: her må barna følge oppskriften, finne ut antall og mengde som skal til for å lage retten.
  • Egne oppgaveark i forskjellige vanskelighetsgrader.

 

Materialene er laget slik at det gir barna erfaring med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning.

 

Personalarbeid 

Hele personalet samles til møte en gang pr. Mnd.

Her diskuteres observasjoner og problemstillinger som dukker opp, ideer utveksles og tiltak blir avgjort.

En medarbeidersamtale blir gjennomført for hver ansatt en gang pr. halvår.

Faglig veiledning skjer etter behov, innenfor personalets arbeidstid.

Faglig oppdatering skjer også gjennom litteratur og kurs. Annenhver høst må hele personalet gjennomgå et obligatorisk førstehjelpskurs.

Brannsikkerhet ivaretas av brannvernleder, som bl.a. sørger for flere brannøvelser i løpet av året.

Et godt gjennomarbeidet HMS- system (utarbeidet av P.B.L) legger grunnlaget for våre sikkerhetsrutiner.

Personalet har fem planleggingsdager i året.

 

Foreldresamarbeid

Hva er foreldresamarbeid?

Samarbeidet handler om å utveksle informasjon knytet til barnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Ansatte og foreldre har ett gjensidig ansvar for å utveksle informasjon som har betydning for barnets helse og trivsel i barnehagen. Forandringer i hjemmesituasjonen som for eksempel brudd mellom foreldre, død i familien/omgangskrets, store helseforandringer hos omsorgspersoner, flytting osv. trenger barnehagen informasjon om for å kunne lettere forstå barnets emosjoner.

Samarbeid mellom hjemmet og barnehagen er viktig, og ivaretas gjennom daglige samtaler i hente og bringe situasjon, foreldremøter, foreldresamtaler og arbeid i samarbeidsutvalget.

Barnehagen inviterer til en foreldresamtale pr. år. Har barnehagen eller foreldre behov for flere individuelle samtaler avtales det fortløpende.

 

Observasjon

Alle foreldrene inviteres også inn i barnehagen for å se hvordan barnet har det, og kan når som helst -etter avtale- komme i barnehagen og observere.

Hvis de ønsker det, blir det også avsatt tid til en samtale etterpå.

 

Observatør rollen

Med å observere menes at foreldre har mulighet til å komme inn i barnehagen å sitte å se på hva og hvordan barnet gjør det i barnehagen. En observatør er passiv i forhold til alle barn og voksne.

 

Foreldremøte:

Foreldremøter arrangeres en ganger pr år.

Aktuelle tema eller informasjon omkring montessoripedagogikken står på agendaen.

 

Foreldresamtaler:

I utgangspunktet tar barnehagen initiativ til en foreldresamtale for hvert barn i løpet av et år. Flere foreldre har imidlertid behov for ytterligere samtaler og rådgivning, og flere skreddersydde opplegg utarbeides til foreldre hvert år.

 

I den faste samtalen med foreldre hvert år, skal tre hovedområder være dekket:

  • Aktiviteter barnet er opptatt av/har glede av å konsentrere seg om.
  • Hovedinntrykket av barnet i barnehagen.
  • Sosial fungering.

 

Samtalegrupper:

Fra tid til annen kan barnehagen arrangere samtalegrupper for foreldre.

 

Samarbeidsutvalget:

Skal bestå av to representanter fra personalet og to fra foreldrene samt eier.

 

Vurdering av barnehagens arbeid 

I løpet av januar måned blir barnehagens arbeid gjennom siste år, slik det er nedfelt i årsplanen, vurdert.

Alle i personalgruppen skal delta i dette arbeidet.

Det som legges til grunn for vurderingen er:

  • Observasjoner
  • Praksisfortellinger
  • Tilbakemeldinger fra foreldre.
  • Tilbakemeldinger fra samarbeidsutvalget